 |
|
|
 |
|
Her er jenta som smeltet våre hjerter.
Vi overtok omsorgen for Samantha da hun var ca fire år fordi eieren var blitt alvorlig syk. Jeg visste ikke mye om Bullmastiff på forhånd, men jeg hadde drevet mye med hest og var vant til store dyr, hunder var jo og en naturlig del av livet i stallen.
Men jeg må innrømme at jeg skalv i buksene da jeg kom opp i Stensparken og så dette 60 kg tunge dyret komme gallopperende mot meg, jeg ble regelrett overfalt med vennlighet og entusiasme, slik bare en bullmastiff kan.
Hun var litt av en sofagris da hun flyttet inn med oss og kresen som få i matveien, det var tydelig at hun var vant til et litt annet liv enn det vi tilbød. Vi bodde i tredje etage og måtte i starten ta flere pauser i trappa på vei både til og fra tur.
Men etter en streng diett og regelmessig trening nådde hun matcvekta på 43 kg og var blitt en glad og livlig hund 
Bare ett år senere fulgte hun med på lasset til Hurdal og fikk endelig gjøre det hun var bygget for, tråle skogen på kryss og tvers. I begynnelsen hadde hun store problemer med selv den minste hindring, hun så bedende på meg for hver minste pinne vi måtte forsere, men snart våknet skogvokteren i henne og hun behersket etterhvert sitt element til fulle. Det var flott å se en hund forandre seg slik!
Alle våre venner og familie trodde vi var gale som hadde tatt på oss dette monsteret, men med sitt vennlige og verdige vesen og sin hengivenhet gjorde hun alle deres fordommer til skamme.
Visst kunne hun virke voldsom, men det var kjærlighet i hvert et dult og hver en romling.
Takk for at du ga oss din tillit Smantha!
|
|
|
|
aner jeg en duft av grillmat?
|
|
|
|
|
 |